For hva mener vi egentlig når vi snakker om beredskap ? Mange kan kanskje tenke at beredskap er noe kun myndighetene har ansvar for – at vi som samfunn er forberedt på krig, naturkatastrofer eller terrorangrep. At vi for eksempel har trygge bomberom og profesjonelle nødetater med tilstrekkelige ressurser.

Det er svært viktig å forstå at beredskap også har en personlig, og like viktig, komponent. Storsamfunnet er et paraply-begrep som favner alle de små «miniatyr-samfunnene» vi befinner oss i hver dag. Det kan være skolen, arbeidsplassen, hjemmet, bussen, kaféen eller en av de mange offentlig stedene vi befinner oss i løpet av en dag. Situasjoner hvor enkeltpersoner i ytterste konsekvens kan utgjøre en forskjell på liv og død i påvente av profesjonelle nødetater.

Beredskap starter i hodet – at vi er bevisst på at vi alle, når som helst – kan havne i en situasjon hvor vi har mulighet gjøre en forskjell for en person som befinner i seg i fysisk og mental sårbar tilstand.

Vårt ønske er å bidra til at flest mulig er i stand til å utgjøre den forskjellen. Enten det er for ansatte, kolleger, elever eller kunder.

«Beredskap starter i hodet – at vi er bevisst på at vi alle, når som helst – kan havne i en situasjon hvor vi har mulighet gjøre en forskjell for en person som befinner i seg i fysisk og mental sårbar tilstand.»